I dag mimrer jeg litt tilbake. For jeg har jo vært opptatt av neglelakk hele mitt liv, men det norske markedet har jo vært så som så og i fjor vinter kastet altså mannen en pose full av neglelakker med min tillatelse. Ja, for alt jeg visste da var jo at neglelakk ikke holder seg. Som jeg angrer, nå vet jeg jo at det er ikke en lakk som dør og at det finnes fine saker som tynnere som gir gamle lakker nytt liv. Så i sommer satt jeg med ulakkerte negler og surfet internettet og bam! Jeg leste i Delirium sin blogg og forelsket meg umiddelbart. Eplegrønne negler! Og dette kunne lett skaffes på internettet! Jeg var fullstendig fanget! (Ser du Shamini, det er ikke bare du som blir hyper ) Neglelakk ble bestilt og jeg var hektet igjen. Hva det førte til ser du jo i posten under. Uansett jeg er evig takknemlig for at Delirium satte meg på sporet. Jeg er fortsatt like forelsket i Green-wich Village i dag selv om den har fått mange andre venner, og i dag fikk jeg litt vårfølelse av den.