Jeg må innrømme at jeg småhumrer for meg selv og lurer på hvorfor jeg utsetter meg for denne prøvelsen det er å holde en snart 7-åring stille lenge nok til at lagene med lakk tørker for så og skulle stemple alle med Konad. Men belønningen kommer raskt i form av en overlykkelig jente som synes hun har verdens vakreste negler og roper lykkelig ut for hvert stempel hun får. Det er jo nettopp sånn neglelakk virker på meg også, jeg blir så glad og fornøyd og storkoser meg over vellykkede resultater. Så det er veldig kjekt å ha en liten en å dele denne gleden med.
Fingrene er lakket med China Glaze Ruby Pumps (“Mamma, jeg vet ikke om jeg kler rødt så godt jeg”, ble byttet ut med “oiiii!”) og White-Kwik-Silvr med spesiallakk fra Konad i rødt og hvitt. Bildeplate M59.
Åh, noen dager er håpløse. Jeg greide først ikke bestemme meg for hvilken lakk jeg skulle velge men hadde lyst å bruke Konad siden det er noen dager siden sist. Valget falt til slutt på Zoya Kotori som jeg kjøpte i sommer, men enda ikke har funnet tid til å bruke. Eller jeg vet jeg har brukt den til å lakke datterens negler, men har altså ikke brukt den selv. Første lag var litt sånn tja, men glitteret i den ga meg litt håp for det var nydelig. Og jeg ble litt mer forelsket for hvert lag, jeg sa meg fornøyd etter det tredje. Den var helt grei å legge, men sukk, den boblet seg altså på venstre ringfinger. Hvorfor bare på en finger liksom? Men jeg valgte å se på det som et tegn på at jeg skulle trykke på et mønster med Konad. Og det gjorde jeg. Valgte et mønster i fra bildeplate M60 og brukte hvit spesial-lakk. Konad er tydligvis noe man ikke må la støve ned for nå følte jeg meg plutselig skikkelig klossete og trengte flere forsøk for å få til et motiv. Ble bare sånn passe fornøyd med kvaliteten, så jeg må trene mer.
Så skulle jeg ta et bilde slik at dere skulle få se resultatet av min “dårlige negledag” (den er nok kusinen til bad hairday) Jeg ville så gjerne vise den fine fargen på Zoya Kotori, for den er ganske unik, mørk blå som går litt mot veldig mørk sjøgrønn. Men Norge og vintertid betyr bilder i kunstig lys og det er ikke alltid like lett å frem spillet i neglelakken. Men dere skal vite at jeg prøvde.
Så her har du min dårlige negledag i all sin prakt. (Jeg håper jeg ikke er alene om å ha sånne dager. Det er lettere om vi er flere.) Satser med ny frisk i morgen engang tipper jeg. Men lakken er det altså verdt å eie, sånn uansett.
Men belønningen kommer raskt i form av en overlykkelig jente som synes hun har verdens vakreste negler og roper lykkelig ut for hvert stempel hun får. Det er jo nettopp sånn neglelakk virker på meg også, jeg blir så glad og fornøyd og storkoser meg over vellykkede resultater. Så det er veldig kjekt å ha en liten en å dele denne gleden med.
